Medisinsk beskrivelse
Mitokondriesykdommer er en felles betegnelse for en gruppe alvorlige sykdommer som er knyttet til defekt i cellenes energiproduksjon, som utføres i mitokondriene, en liten komponent som finnes i alle kroppens celler. Mitokondriesykdommer kan ramme hele eller deler av kroppen og mennesker i alle aldersgrupper. I noen sjeldnere tilfeller forårsakes sykdommen av defekt i kjerne-DNA, som er ansvarlig for oppbygging, transport, og opptak av mat i mitokondriene.
Mitokondriene står for omtrent all energiproduksjon i kroppen vår, og derfor vil defekter som oppstår i mitokondriene raskt få alvorlige konsekvenser for oss. Fordi mitokondriene finnes i alle celler, kan mitokondriesykdommer ramme hvor som helst i kroppen, men fordi noen celler er mer enn energikrevende enn andre, som hjernen, musklene, øyene, og hjertet, rammes disse oftest.
Det pågår forskning på mitokondriesykdommer og listen over diagnoser som kommer inn under sykdomsgruppen øker stadig. Noen ganger regnes de samme diagnosene også med i andre sykdomsgrupper. For eksempel kan forstyrrelser i omdannelsen av fett til energi betegnes både som mitokondriesykdommer og som peroxysomale sykdommer.
Forekomst
Mitokondriesykdommer forekommer hos 1 per 20 000 barn og har noe høyere forekomst hos voksne, basert på studier gjort i Sverige, England, og Australia. Dette er tall basert på minimumsforekomst, og hvis man tar med individer som er ved risiko for å kunne utvikle mitokondriesykdom stiger tallet hos voksne til 1 per 8 500. Anslagsvis kan man derfor anta at det finnes 3-500 mitokondriesyke i Norge. Disse studiene er basert på kjente mutasjoner i mitokondrie-DNA, og man forventer noe høyere forekomst når alle mulige mutasjoner blir funnet.
Mitokondriesykdommene har mange utrykksformer, så mange er trolig ikke diagnostisert eller går under andre diagnoser.
Årsak og arvelighet
Sykdommen kommer som regel fra genfeil i form av punktmutasjoner. Mutasjonen sitter i mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA), men i noen tilfeller kan mutasjon finnes i cellekjernens vanlige DNA-struktur. Førstnevnte arves utelukkende fra moren. Mutasjoner i mtDNA forekommer hyppigere hos voksne enn hos barn.
Mutasjon trenger ikke finnes i alle vev eller organer i samme grad. Sykdomsbildet varierer stort og risikoen for arv kan variere i stor grad.
Diagnoser og diagnostisering
De mest kjente diagnosene som finnes under mitokondriesykdommer kan man enklest dele inn etter alder for debut. Tilstander med tidlig start (0-2 år) inkluderer Alpers sykdom, Leighs syndrom, Menkes sykdom, Pearsons syndrom, og MNGIE. Tilstander med senere start (etter fylte to år) inkluderer LHON, KSS/CPEO, MELAS, og MERFF.
Det kan være vanskelig å påvise mitokondriesykdommer, siden mange av symptomene også forekommer hos friske mennesker som ikke har defekt i mitokondriene. Den mest benyttede og ofte viktigste metoden er å ta muskelbiopsi, altså vevsprøve av en muskel. Genetisk analyse kan også med sikkerhet si om man har en diagnose, men dette kan være en lang og møysommelig oppgave.
Diagnosene stilles på bakgrunn av de kliniske bildene beskrevet ovenfor kombinert med:
- Markert forhøyet melkesyrekonsentrasjon (laktat) i blod og/eller ryggmargsveske og forhøyet forhold (ratio) mellom laktat og pyruvat
- Abnorm utskillelse av organiske syrer i urinen (metabolittsøk)
- Typiske funn i vevsprøver (spesielt “ragged red fibers”)
- Påvist enzymdefekt i respirasjonskjedeenzymene (RKE) eller pyruvatdehydrogenase (PDH)
- Bekreftende mutasjonsanalyse (gentest)
- Familiemedlem med overbevisende mitokondriesykdom
Symptomer og komplikasjoner
Mitokondriesykdommer kan variere sterkt når det gjelder debutalder og forløp. Tendens til de som starter tidlig er at de har mest alvorlig forløp og avkortede leveutsikter.
Når mitokondriene ikke fungerer som de skal, gir det en energimangel i kroppen. Dette fører til en høyere konsentrasjon av laktat (melkesyre), og kan føre til symptomer som blant annet lokale smerter, muskelsmerter eller kramper, magebesvær, og hodepine som kan være migrenelignende. Dette kan skade kroppen og kan gå særlig ut over energikrevende celler som for eksempel cellene i hjernen, musklene, øyene, og hjertet.
Symptomene som oppstår som følge av svikt i mitokondriene avhenger av hvilken type mutasjon eller diagnose man har og utarter seg forskjellige fra person til person.
Eksempler på symptomer ved mitokondriesykdom er tretthet eller svakhet i musklene, nedsatt slagkraft og pumpeevne i hjertet, lærevansker, ustøhet, dementia, migrene, epilepsi, synsvansker og hørselstap, problemer med urintømming, tarmfunksjon, puste- og hjerterytmeuregelmessigheter, svikt i lever, bukspyttkjertel, eller nyrer, lavt blodsukker, diabetes, blodmangel, med mer.
Tiltak og behandling
Mitokondriene står for over 90% av all energiproduksjon i kroppen, og det finnes ingen måte å reparere disse per i dag – men man kan likevel forbedre hverdagen til personer som har mitokondriesykdom til en viss grad. Blant annet kan høreapparat og briller forbedre hørsel og syn, og epilepsi kan behandles.
Behandling med næringstilskudd som Q-10, asparginsyre, karnitin, og eventuelt kreatin kan muligens redusere tretthet og muskelsvakhet. Tilskudd av vitamin C, K og E ut over vanlige anbefalinger er forsøkt, men har ikke vist seg å endre forløpet. Enkelte kan trenge spesiell diett. Dikloracetat kan redusere forhøyet laktat, men det er usikkert om det påvirker sykdomsprosessen.
Energitilførsel er viktig. Til tross for lav aktivitet, trenger mange rundt 120 % av vanlig beregnet kaloritilførsel per vekt. Personer med mitokondriesykdommer kan raskt bli svært syke ved sviktende ernæring, faste eller infeksjonssykdommer, spesielt med kvalme/oppkast.
Vanlige infeksjonssykdommer som omgangssyke og lignende kan hos noen utløse raske stoffskifteforstyrrelser som kan kreve intravenøs behandling på sykehus.
Noen tåler dårlig visse typer medisin (spesielt epilepsimedisiner av typen Valproat, som Orfiril og Depakine).